California-kvintetten Grandaddy var indiebandet som aldri helt fikk det til på slutten av nittitallet, da det tok av for deres åndsfrender i Mercury Rev og The Flaming Lips. De hadde kritikerne og kredibiliteten på sin side, men det store salget uteble - og nylig bestemte de seg for å legge inn årene.
Dette er avskjedsplaten deres, og kanskje er det ønsket om en verdig sorti som har gjort «Just Like The Fambly Cat» til slik et sødmefylt, rørende farvel. Nypsykedelia med popteften intakt, og en varm, sentimental sommerfølelse over det hele. Jason Lytles forsiktige sangstil understreker det vakre vemodet som dominerer albumet. Det gis ut tonnevis av helt greie plater i denne stilretningen, men Grandaddy har det lille ekstra i ryggen her.
Og plutselig virker det krystallklart at det som manglet på det siste Flaming Lips-albumet, var et skikkelig brudd i forkant.
THOMAS TALSETH