Han som ikke er Pete Doherty prøver seg på ny.
Stakkars Carl Barat vil for alltid slite med stempelet som den nest mest kjente i The Libertines. Ikke like pen som eks-kollega Pete Doherty, og heller ikke like talentfull - hverken hva vokal, låtskriving eller narko-forbruk angår.
Men han har åpenbart et bedre grep om tilværelsen i kjølvannet av The Libertines' endelikt, og med sitt nye band puster han brukbart med liv i britrocken hans gamle band gjorde så forfriskende. Vi hører ekko av de britiske mod-bandene fra tampen av sekstitallet, men mest av alt er Dirty Pretty Things inspirert av de snillere punkgruppene fra slutten av syttitallet.
Det barker brukbart, likevel er det vanskelig å få øre på en klar identitet her. Det beste hadde kanskje vært om Barat og Doherty greide å finne sammen igjen, selv om Arctic Monkeys for lengst har overtatt tronen som britenes fremste poptradisjonsutviklere.
THOMAS TALSETH