Rope hurra er vel kanskje å ta litt i, men vi koster i alle fall på oss en beskjeden applaus. For når lignende spill ser ut til å være laget i hyrten og styrten for å tjene penger mens filmen er «varm», virker det som om spillutviklerne har gjort seg hakket mer flid med dette.
Veldig originalt er det ikke. Dette er et typisk plattforspill der du skal samle ting for å komme deg videre - i dette tilfellet nøtter.
Spillhistorien begynner med at isen smelter, noe som forårsaker flom. Flommen er i ferd med å trekke ned i dalen der dyrene bor, og dette betyr at de må flytte på seg - temmelig raskt. Scrat, det lille, snåle ekornet som alltid tviholder på eikenøtten sin, tar på seg oppgaven med å finne et nytt bosted.
Dette gjør han hovedsakelig gjennom å samle nøtter i alle slags farger og størrelser. For å finne de ulike nøttene må han ta i bruk alle sine hendige egenskaper, blant annet snuse seg fram, sprenge seg gjennom isen, grave seg vei, klatre opp vegger og svømme under vann.
Innimellom får du også spille de andre karakterene i filmen - mammuten Manny, sabeltigeren Diego og dovendyret Sid.
Spillet er krydret med den samme sprø humoren som filmen, og hjernen får nok av vriene minispill å bryne seg på. Du må blant annet oppnå en viss poengsum (og det er ikke lett!) gjennom å bowle ned pingvin-kjegler og skli ned en isete rutsjebane full av hindringer.
Grafikken er grei nok og spillbarheten er generelt god, med unntak av litt klønete kameraføring her og der.
Selv om spillet ikke er spesielt nyskapende, er det såpass humoristisk og variert at man ikke så lett går lei - mye takket være de morsomme minispillene.
Vanskelighetsgraden er sånn midt på treet, noe som kan gjøre at spillet lett faller mellom to stoler: Det kan bli for enkelt og barnslig for voksengenerasjonen. Samtidig kan det bli for vanskelig for barna, spesielt fordi spillet har engelsk tale. Alternativet kan være at foreldre og barn spiller sammen. Det kan jo bli en hyggelig opplevelse?
Istid er kjent for å fenge flere generasjoner. Og selv om spillet på langt nær er så underholdende som filmen, kan det være en grei tidtrøyte på en regnfull maidag.
KRISTINE STORLI HENNINGSEN