«Jeg skriver sangene som får hele verden til å synge», sang Barry Manilow på 1970-tallet.
Selvskryt er som kjent velskryt, og i en håndfull år hadde han helt rett: Låter som «Mandy», «Looks Like We Made It» og «Copacabana» ble «adult oriented pop»-monstre så gode som noen, inntil han for alvor begynte å dyrke sin interesse for pre-rock popmusikkstilarter på midten av 1980-tallet. Doble «The Essential» skjemmes av noen midtlivskrisepregede forsøk på «modernisering» på disk 2, og er rent generelt for lang.
MORTEN STÅLE NILSEN