Kanadierens ypperste støy på 15 år.
I kjølvannet av denne ubestridte heltens 60-årsdag og hjerneslag, har det bredt seg en mistanke om at hans dager som frihetssøkende urrocker var talte. Understøttet av at hans kreative høydepunkter det siste tiåret har vært av den sedate, akustiske sorten.
Men - o' fryd - her er Neil Young tilbake i sitt fullkomne, lurvete ess. Det er nesten ikke til å tro, men det var det heller ikke sist han låt slik, på «Freedom» (1989) og «Ragged Glory» (1990). Rytmeseksjonen slamrer ufortrødent av gårde mens vår mann gjør de grep med gitaren han er så mutters alene om; det høres ut som om den er plugget rett inn i strømnettet.
Aller mest gledelig er hvordan Young greier å gjøre et politisk, lite subtilt protestalbum til et livsbejaende melodisk manifest. Han trives best når alt rundt ham brenner, og «Living With War» er et sant inferno i flammer.
LAST NED: «After The Garden», «Families», «Shock And Awe», «Flags Of Freedom», «Living With War».
THOMAS TALSETH