En ulykke kommer sjelden alene. Den skaper sitt eget selskap.
Man må muligens ikke være særskilt disponert for å la seg rive med av denne studie i sorger. Men det hjelper.
«Frozen Land» er en studie i tragediens tilfeldige vesen, skrevet og filmet i de dype sorgers land (Finland) over en novelle av Leo Tolstoj («Faux billet»). En fascinerende reise i sort; en gysende illustrasjon av tragediens lettferdige fremferd, der den knapt gjør seg ferdig med den ene før den smitter over til den neste. Videre, for enhver pris videre - alt mens ulykken vokser og formerer seg, finner blodsbrøde og nye innsmett - og sprer seg som ringer i vann. Men med omvendt, tiltagende styrke.
Det begynner med en professor som får sparken, begynner å drikke, mister alt. Det rammer hans sønn, som tar det igjen på en kamerat. Samt stjeler hans falske 500-seddel. Seddelen går videre til en TV-forhandler, som lurer den på en biltyv. Begge skal det gå ille, i likhet med de i alt syv direkte ofre for denne stadig voksende tragedie. Alle har de sine svake punkter, der tragediens kime kan finne et innsmett, for igjen å blomstre, formere seg og reise videre.
Vi henger med. I varierende grad fascinert.
Et mesterverk er denne film ikke - ufullkommen i form, omstendelig og ujevn i innhold.
Men den har den samme urovekkende egenskap som ulykkene den omhandler: Finner den en disponert mottager, søker den hans svake punkt. Der den smetter inn, biter seg fast - og vokser.
ELLEN MARGRETHE SAND