En av rockens mest underkjente solokarrierer, er den Tom Verlaine la ut på etter å ha skrevet seg inn i historien som frontfigur i New York-bandet Television. Fra 1979 til 1987 ga han ut fem til dels ekstremt bra plater, som har blitt stående i skyggen av Televisions artpunk-klassiker «Marquee Moon».
Etter «Flash Light» (1987) marginaliserte han seg selv kreativt, derfor er det gledelig at han nå returnerer med en plate hvor låtene står i fokus, utstyrt med vokal.
I en alder av 57 er han ikke i full flamme lenger, men dette er langt mer minneverdig og potent enn det meste hans store forbilde Lou Reed har foretatt seg i overskuelig fortid. Verlaines delikate gitarspill er alltid en nytelse å høre.
Og selv om han knirker i leddene og er bitter i undertonen, er det gøy at en representant for CBGB-rocken dukker opp igjen i en tid da den har innflytelse på et utall unge band.
THOMAS TALSETH