OK, legger man godviljen til (og noen ganger EKSTREM godvilje - Gwen Stefani????), vil nok de fleste låtene på «Singstar Rocks» kunne kalles en eller annen form for rock.
Men hovedtyngden i dette sjette karaokespillet i Sonys populære serie, ligger på nyere indie. Artister som Blur, Bloc Party, Kasabian, Franz Ferdinand, The Bravery og The Hives er i fokus, og det er åpenbart at spillet forsøker å nå en relativt ung målgruppe.
Det blir rett og slett litt puslete, og ikke på langt nær like «rock» som jeg hadde håpet på. Selv om flere av artistene over er i min egen CD-samling, bare så det er sagt.
Allikevel. Sony har som vanlig vært særdeles flinke til å sette sammen en miks av låter som burde treffe de fleste. Du finner også Queens of the Stone Age, Rolling Stones, Deep Purple, Queen, Thin Lizzy og Nirvana her. Spennvidden er så stor at det er lett å finne fire-fem låter som treffer nettopp din smak.
Og det er vel nettopp her «Singstar»-serien treffer så sinnssykt godt. Konseptet endrer seg så og si ikke i det hele tatt fra spill til spill, men låtutvalget er forskjellig og nøye kalkulert.
Når man drar frem «Singstar» på fest (som jo er der serien trives best), kan alle finne en låt eller fem de har lyst til å synge. Og måten det hele er lagt opp på er så tilgjengelig at hvem som helst kan ta tak i mikrofonen.
Derfor: Hva jeg sier er helt irrelevant. Sjekk ut låtlisten selv, det er den «Singstar Rocks» står og faller på.