(Rec 90) Serena-Maneesh minus midas-touch.
Man kan komme langt som band med de riktige referansene. Hvis du i tillegg velger noenlunde smale inspirasjonskilder, er det fort gjort å få medvind i musikkpressen også. Haugesundskvartetten The Low Frequency In Stereo plukker fra øverste hylle på kredibilitetslageret, og forsyner seg rikelig med primitiv opprørsrock som Velvet Underground og The Stooges, og kunstferdig krautrock som Neu! og Can.
Og selv om bandet har holdt på noen år, er det vanskelig å ikke båssette dette albumet som en etterdønning av Serena- Maneesh.
På en låt som «Axes» er The Low Frequency In Stereo like magiske som sine USA-aktuelle kolleger.
Men der Serena-Maneesh topper de samme referansene med tykke lag av shoegazer-gitar, har The Low Frequency In Stereo kun et og annet surf-element i ermet, og det er ikke fullt så tiltalende. Konklusjon:
Norsk undergrunn på sitt nest beste.
THOMAS TALSETH