(Sub Pop/Tuba) Mens vi venter på den nye Flaming Lips-platen.
Mange prøver å gjøre som dette Seattle-bandet: å kombinere Neil Youngs hjertevarmende jordnærhet og The Flaming Lips' storøyde science fiction-rock. Mange band greier det sånn noenlunde, men ytterst få makter å få den briljante teorien til å fungere i praksis. My Morning Jacket er ett unntak, og nå må vi legge til Band Of Horses også.
Sangene på denne debuten er uimotståelig sentimentale, og i likhet med de ovennevnte inspirasjonskilder vet Band Of Horses å utnytte romklang optimalt: Det er noe eget og rørende ved en vokalist som høres ut som han står og synger sin ensomhet opp mot nattehimmelen. Trommene slamrer hardt og sløvt samtidig, slik Crazy Horse foretrekker det, og de fuzzmarinerte gitarene bare nekter å gi seg før jobben er gjort. En americana-karamell, dette her.
THOMAS TALSETH