(Polydor/Universal) Ja, jo, det er en del å rope «yeah» for her.
De ble lansert som The Strokes' favorittband, og debuterte da White Stripes-feberen herjet som verst i 2003. Det var med andre ord noe litt for tidsriktig over denne New York-gjengen med det litt for smarte navnet. Førstealbumet deres var da også stappfullt av møl.
Men se så, om de ikke har tatt seg sammen en smule. Det er masse gode pop-hooks på «Show Your Bones», og låtene holder stort sett mål i sin skitne, minimalistiske prakt. Der har du det skumle med den hudløse garasjerockformelen: Har du ikke ideer som holder, er ikke vokal, gitar og trommer all verden å gjemme seg bak. Men her er det liten grunn til å leke gjemsel. Karen O har blitt en mye mer spiselig vokalist, så gjenstår det å se om Yeah Yeah Yeahs fortsatt har fans. For det er et utakknemlig rastløst publikum man skal tilfredsstille, når man opererer i genren «livsstilsmagasinrock».
THOMAS TALSETH