(Reprise/Warner) Velsmakende hemmelighetskrem.
Å, så mange «spacerock»-band der ute. Det virker som om The Flaming Lips og Mercury Revs gjennombrudd på slutten av nittitallet har hatt Velvet Underground-effekten - alle som hører dem, blir inspirert til å starte sitt eget, noenlunde liktlydende band. Texas-trioen Secret Machines debuterte så det suste med «Now Here Is Nowhere» i 2004, og holder på med mye av det samme på oppfølgeren: progrock du kan nynne med på. Det er herlig musikk å drømme seg bort til, lengtende og mystisk. Bare litt mindre lengtende og litt mindre mystisk denne gangen.
Altså, det er umulig å krangle med kremlåter som åpningsdubletten «Alone, Jealous And Stoned» og «All At Once». Og er du fremmed for genren, vil dette albumet føles som en åpenbaring. Men da skal du også skynde deg å sjekke ut The Flaming Lips' «The Soft Bulletin», som også denne platen må finne seg i å bli sammenlignet med.
THOMAS TALSETH