Jeg går rett i offside: Aldri har jeg gitt en film med så mange feil en hel femmer på terningen.
Men det er bare å medgi: Jeg er beseiret av finter og skruballer og triksing og herlige one-touchs i en nokså dum norsk film om fotball og fans.
Svakheter hos laget og manglende løp i bakrommet skal overhodet ikke skygge for at også scoringene kommer tett og velplassert og til dels finurlig.
Dette blir besøksmessig i eliteserien. Får vi bare anbefale en liten øl først?!
Det handler altså om en frodig gjeng fredrikstadske kællær på fotballtur til Tyskland. De jobber på Edgars garasje - Edgarasjen, selvfølgelig.
Engelskinspirert
Manuset er lagt i en god «engelsk» tradisjon: Ingen god komedie uten alvorlige undertoner. Og de finnes her. Edgar holder på å gå konkurs - og har dessuten en dyp hemmelighet. Kai er litt for frihetselskende. En er alkis, en er langtidssykemeldt.
Og Øyvind, stakkar, har et hespetre til mor, og har aldri pult.
Det hakker og går skjevt her og der. Sammenhengen i det hele er ikke imponerende. Noe av dialogen er utydelig. Amatørskuespillerne er, vel: amatører.
Men likevel:
Som folkelig buskis går det rett hjem! Øyeblikkskomikken sitter ofte som et skudd, folkeligheten er 100 prosent ekte og kolossalt avvæpnende. Og nettopp denne skikkelige, folkelige nerven utløser øyeblikks magi, når filmens umåtelige mangel på magemål slår ut i full blomst mot slutten: Det kommer en aldri så liten tåre (!) i øyekroken når det «årnær» seg for Øyvind. Rett og slett rørende!
Kom dere på kamp, folkens!
Filmen åpnet Kosmorama filmfestival i Trondheim i går kveld, og har vanlig kinopremière 31. mars.
JON SELÅS
