Om du så har levd under en stein de siste tredve årene, har du garantert hørt ordene «Dungeons & Dragons» en eller annen gang. Det er like sikkert som Corn Flakes og NRK.
For de uinnvidde kan det beskrives slik: «Dungeons & Dragons» er et sett rollespill-regler som ble utviklet av en lur kar ved navn Gary Gygax for tredve år siden. Han skrev bøker om fantasifulle eventyr, og lagde spilleregler for hvordan folk kunne leve seg inn i disse.
Dette kalles «penn og papir»-rollespill, hvor et knippe mennesker tradisjonelt sett samler seg i en mørk kjeller med terninger, kart, regelbøker og en solid dose fri fantasi. Her forteller de hverandre historier og rollespiller fiktive figurer i konstruerte verdener.
Det har eksistert myriader av dataspill basert på dette fenomenet i flere år, og det var bare et spørsmål om tid før noen lagde et vaskeekte Internett-basert rollespill på det.
Her kommer altså «Dungeons & Dragons Online: Stormreach» inn. I stedet for å samle venner og kjente i denne mørke kjelleren, får du leve ut fantasifulle eventyr i tryggheten foran din egen PC-skjerm. Menneskene er likevel ekte, da spillet opererer over Internett.
«Dungeons & Dragons Online: Stormreach» finner sted i verdenen Eberron. I kontrast til spill slik som «World of WarCraft» og «EverQuest», får du likevel ikke menge deg over hele kontinenter med skog, byer og fjell. Alt finner ganske enkelt sted i byen Stormreach.
Du vil merke at «Dungeons & Dragons Online: Stormreach» skiller seg sterkt ut fra andre massive onlinespill. Og det på både godt og ondt, litt etter som hva dine preferanser er.
Spillet er ene og alene fokusert på kamp. Her er det ingen intrikate simulasjoner av et sosialt middelalder-liv, og du har heller ikke muligheten til å bygge stoler, jakte etter mat eller på andre måter utnytte en frihet du trolig er vant til i andre onlinespill.
I stedet er spillet bygget på en serie «dungeon crawls», hvor du slår deg sammen med likesinnede for å eventyre gjennom ulike miljøer. Vanligvis er dette kloakker, kjellere, fangehull og andre steder hverken du eller jeg har ønske om å utforske i virkeligheten.
Til positiv forskjell fra andre onlinespill, er disse rundene i kloakkene faktisk varierte og langt mer teknisk imponerende enn det som vanligvis serveres i denne sjangeren.
Sammen med dine utvalgte venner og bekjente, må du for eksempel oppdage og desarmere forskjellige feller som ligger spredt rundt i kriker og kroker. Disse fellene kan være ganske så kreative, og bare dette alene er med på å gi spillet en variert utfordring.
Spillet har bare noen få ulike klasser - slik som tyv, kriger og magiker - men til gjengjeld har alle sine soleklare roller å spille i «Dungeons & Dragons Online». Alle har sine helt unike bruksområder, som kan utgjøre forskjell mellom liv og død i en gruppe.
Helt unikt for sjangeren, er også det at en fortellerstemme hele tiden gir deg tildels atmosfæriske skildringer av det som skjer rundt deg (en slags «DM», for dere kjennere).
Problemet med «Dungeons & Dragons Online» er kanskje at det er et for langt steg bort fra det sjangeren er kjent for. Selv om du må betale et abonnement på hundre kroner i måneden, fortoner spillet seg som et vanlig «offline»-spill bare med ekte mennesker i rollene.
Det er ingen gigantisk verden du flytter inn og bor i. Det er en serie actionsekvenser i små og kontrollerte områder, hvor du aldri omgås mer enn 4-8 ulike mennesker. Det gir deg ikke den følelsen av å flytte inn i en virtuell verden eller å leve i et virtuelt samfunn.
Her finnes allerede et nærmest identisk spill: «Guild Wars».Det fungerer på samme måte, er like godt laget, og er minst like underholdende. Men det koster ikke et rødt øre å spille.
Dermed er «Dungeons & Dragons Online» en spillopplevelse vi på mange måter kan få gratis, men som vi ender opp med å betale for, ganske enkelt fordi det tross alt er et «Dungeons & Dragons»-spill. Om det er et godt argument, er til syvende og sist opp til deg selv.
Som et spill er det likevel godt laget, det er underholdende og i høyeste grad spillbart. Selv om det føles ganske lite, er det til gjengjeld konsentrert nok til at det kan gi deg gode historier med rask og utilgivelig spillbarhet. Et slags rollespill for actionfrelste.
Noen vil nok likevel stille seg et aldri så lite filosofisk spørsmål: Er ikke «Dungeons & Dragons» best når det nytes sammen med venner over et gammelt trebord i en lun kjeller?
For selv om onlineutgaven er et godt spill, kan den aldri gjengi akkurat den følelsen.