Herlig guffent

H. P. Lovecraft er kilden til det horrible «Call of Cthulhu: Dark Corners of the Earth», et spill som pakker en ekkel stemning rundt deg som et klamt, tungt teppe fra det første skrittet du tar.

Det er knapt noen pusterom. Menneskene du møter er kjipe, onde eller begge deler, monstere fra dine verste mareritt blir virkelige - og der står du da, en stakkars privatdetektiv på 1920-tallet med et mysterie å løse uten å bli sinnssyk.

Vi snakker om et spill som dels er et tradisjonelt adventurespill, og dels en actionopplevelse. Mye samling av ledetråder og løsing av oppgaver for å komme deg videre, kombinert med skyting og sånt.

Miksen fungerer ganske bra, men det er den grufulle historien og den ekle stemningen som er spillets to klart største styrker, og som får deg hektet. Selv om du helst vil skru av maskinen og ringe mamma.

Dårlig skuespill og til tider frustrerende oppgaver trekker noe ned. Men «Call of Cthulhu: Dark Corners of the Earth» anbefales allikevel til alle som liker å bli skremt.

RUNE FJELD OLSEN

PS: Spillet kom også på Xbox i fjor høst.