En uhyggelig horror-film med grusomme detaljer og gjennomgående nifs grunntone.
Lysten på å utforske den australske ødemarken forsvinner lynraskt etter å ha sett denne filmen. Tre unge mennesker opplever et mareritt som overgår det meste av det man kan fantasere om, selv i drømmende tilstand. En del scener er unødvendig groteske og ubehagelige fæle, men filmens styrke er nettopp den snikende, ekle følelsen av troverdighet. Filmen bygger på en sann historie om menneskers forsvinning i den australske ødemarken; et yndet sted for kule, bekymringsløse ryggsekkturister. Ganske lenge er stemningen full av fred og fordragelighet, kun små replikker og enkle skråblikk gir hint om det groteske som er i ferd med å skje med de to engelske jentene og deres australske venn. Når marerittet inntrer, i form av en einstøing med et totalt skrudd forhold til kvinner, blod og tortur, etser filmens grusomheter seg inn i tilskueren.
Eksessene blir så voldsomme at de bremser for hva man egentlig greier å ta inn over seg.
Men er du tilhenger av riktig rystende grøsser - så vel bekomme.
BORGHILD MAALAND