To kranglete smågutter tvinges til å samarbeide når et gammelt romferdsbrettspill blir virkelig, og sendes på en livsfarlig ferd i rommet.
En åpenbart god fantasy-historie ligger under «Zathura», effektene fra det ytre rom er bra og «budskapet» kan knapt være mer sympatisk - enn si tydelig. Filmen er basert på en bok av Chris Van Allsburg, («Polarekspressen», «Jumanji»), og har de fleste kvaliteter som horroreventyr for de yngre.
Det er i spill og samspill det skurrer, og gjør at det tar sin gode tid før denne visuelle modningsferd med to smågutter - som lærer seg samarbeidets kunst på den mest utfordrende måt - begynner å engasjere.
De to kranglete småbrødrene blir etterlatt i en selvopptatt storesøsters varetekt en formiddag. I kjelleren finner de et gammel romferdsbrettspill kalt «Zathura». Trekk én beordrer dem å unngå en meteorstorm. Det burde de tatt alvorlig. Hele huset befinner seg brått i det ytre rom - som nærmeste nabo av Saturn. Hvert trekk medfører nye farer.
Eneste retur til Jorden finnes ved spillets slutt. Altså må de fullføre. Ikke lett, når hver minste bagatell fører dem ut i de mest vanvittige krangler.
Regissør Joe Favreau skal forsøksvis kapre publikum gjennom sine to småtasser - den ene en masekopp, den andre trumpete og furten. En balansegang Favreau ikke helt har greidd.
ELLEN MARGRETHE SAND
