Intrikat og bedøvende innholdsrikt om amerikansk oljeselskaps råtne spill for å skaffe seg herredømme over naturgassressurser i Gulfen.
I form kan «Syriana» ligne de smarte, politiske dramaer amerikanerne er så gode på (den rettferdige «underdog» som med kløkt vinner over et kynisk establishment), ofte basert på en berømt thriller/bestselger. Det er ikke «Syriana» (skrevet og regissert av «Traffic»-forfatter Stephen Gaghan). Og det merkes.
I innhold er «Syriana» mer av alt: Mer komplisert, mer uklar, mer hendelsesrik, mer uforferdet, mer brennbar, mer suggererende. Og mer røveraktig.
Brennbart
«Syriana» stuper inn i USAs mest brennbare tema av i dag - det ugjennomtrengelige samspill av business, korrupsjon, politikk og CIA-plott i kampen om verdens siste, store oljeressurser. Og den utspiller seg «på stedet» i verdens mest brennbare urosenter - Midtøsten.
Til det store oljeselskap Connex' frustrasjon har et lite emirat solgt utvinningsretten av sine enorme naturgassreservoarer til kineserne. Samtidig har det lille selskapet Killen kapret boreretten i Kasakhstan. Connex' svelger Killen og setter USAs listigste advokater til å mykne justisdepartementet (det nye selskapet er i strid med konkurranseloven).
Kort etter blir CIA-agent George Clooney pålagt å ta livet av emirens eldste sønn, slik at hans USA-vennligere lillebror vil arve riket. Inn fra venstre kommer oljeanalytiker Matt Damon, som knytter nære bånd til emiren. Lokalt følger vi pakistanske arbeidere i emiratet, som mister alt når kineserne må ut - unntatt mottagelighet for ekstremisme.
Publikumsfrieri i form av forbausende lettvintheter er ikke unndratt, selv i en film som så iherdig er kjørt frem som «sann»: Sjelden har selv amerikanske advokater fremstått mer åpenlyst skurkaktig, sjelden er en amerikaner (Clooney) så detaljert blitt torturert av en muslim.
En noe schizofren konklusjon blir noe i nærheten av dette: Som sannheten under dekke av fiksjon er «Syriana» for røveraktig for sitt eget beste.
Som røverhistorie er den en opplevelse: En hypnotiserende strøm av hendelser - besnærende i sin mulige sannhet - i et krevende, pulserende puslespill.
ELLEN MARGRETHE SAND