Grønsj-skranglefantene er seg selv lik.
Siden Mudhoney debuterte på SubPop i 1988 (jøss, er det blitt så lenge siden...?), har ufattelig mange band latt seg inspirere av den energiske, anti-produserte miksen av metal og hardcore. Mudhoney var på en måte grønsj-bandet som alle trodde skulle få verdensherredømme, men som aldri fikk det. Kanskje fordi resepten har vært ganske så lik i disse atten årene. Fremdeles går det an å nikke beundrende til de seige Motorpsycho-riffene i en låt som «Where Is The Future?» og de like tunge Zeppelin-gangene i «Hard On For War», men de uvørne gitarløpene føles dessverre ikke like relevante lenger.
STEIN ØSTBØ