Knivskarpt fra far sjøl.
Rick Rubin sto for en ekstrem rehabilitering av Johnny Cash, og kanskje er Don Was i ferd med å gjøre noe av det samme for Kris Kristofferson. Han skaper iallfall noe av det samme jordnære, organiske lydbildet som understreker den korrekte atmosfæren av Kris Kristofferson som en «elder statesman» i amerikansk folk (han blir sytti til sommeren). Stort sett akkompagnerer Kristofferson seg selv på gitar her. Noen skjønnsanger har han definitivt ikke blitt, men få kan likevel matche den dybden og personligheten som ligger i stemmen hans. Dessuten er han fremdeles både relevant og knivskarp i sine sosialpolitiske observasjoner. «Wild American» er blant annet en ren hyllest av betydningen til profilerte kolleger som John Trudell, Steve Earle, Willie Nelson og Merle Haggard. Et bevis på at det enkleste ofte trenger dypest inn.
STEIN ØSTBØ