Vakkert, voksent, vemodig.
Det er en i hovedsak svært dempet David Gilmour i sjelelig likevekt vi møter på «On An Island» - et album som utgjør en atmosfærisk helhet av det slaget som vi slett ikke er ukjent med fra Pink Floyd-tiden. Parallellene til David Gilmours legendariske band er flere: den luftige og deilige produksjonen, de brede arrangementene og ikke minst Gilmours egen myke stemme og skarpe gitar. «On An Island» er dessuten et svært variert og jevnt album, der til og med en blueslåt som «This Heaven» fremstår som et friskt alternativ til resten av de flytende lydflatene. En svært delikat plate fra en voksen mann som vet hva han gjør!
STEIN ØSTBØ