Mike Skinner fortsetter sin suverene selvbiografiske popferd.
Forskjellen er at han nå er så rik og berømt at han må konsentrere seg om andre ting enn problemstillinger knyttet til britiske bakgater. Her får vi blant annet høre hans frustrasjon over at han ikke får fred til å ta dop når hvem som helst kan avbilde ham med mobiltelefonen, og at det er lett å få damer når du er stjerne - med mindre du prøver å sjekke opp en berømt dame.
Det hele er hysterisk morsom, poetisk nåtidspop, tonsatt av stampende beats og skitten synthlyd slik bare Skinner kan det. Ingen tåreperse à la «Dry Your Eyes», men en effektiv klubblåt som lukter kanonhit.
THOMAS TALSETH