Det sies at man ikke skal forandre på en suksess-oppskrift. Sånn sett har Team 17 gjort en meget god jobb med «Lemmings».
Forskjellene mellom den klassiske originalen og versjonen til PlayStation Portable er nemlig minimale. Hvis du var blant de som på nittitallet bedrev aktiv lemmingsredning på PC, trenger du derfor ikke lese denne anmeldelsen for å vite hva det dreier seg om.
«Lemmings» følger ingen historie og det er ingen sverd å svinge eller pistoler å avfyre mot onde, utspekulerte fiender. Derimot har du en liten bataljon med småvokste, grønnhårede skapninger - lemmingsene - som skal hjelpes fra luka de strømmer ut av til en utgangsport et stykke unna.
Men la deg for all del ikke lure! Det er nemlig ikke så enkelt som det høres ut. Lemmingsene går rett fram samme hva de møter på og har for lite vett til å forstå at man kan drukne i vann og slå seg i hjel av å hoppe ned fra høye klipper. Av den grunn vil du få høre mange «Glub!» og «Splat!» dersom du ikke følger med.
Lemmingsene er kort sagt skapninger som på et øyeblikk ville gitt et blindt «ja» på klisjé-spørsmålet «Hvis dine venner hoppet utfor et stup, ville du hoppet etter?».
Du har hele tiden hendene fulle med å styre deres bevegelser ved å sette enkelte av dem til å bygge trapper, grave tunneler eller utstyre dem med fallskjermer, for å nevne noe. På denne måten lager du en løype gjennom vegger, over vann, og over hindringer, som sørger for at du får berget det nødvendige antallet lemmingser for å fullføre brettet.
Deretter kan du velge å sette de gjenværende til selvdetonering («5-4-3-2-1-Bang!») for raskt å gå videre til neste utfordring, eller, dersom du er et vesen med samvittighet og tålmodighet, vente til sistemann har kommet seg gjennom utgangsdøra.
«Lemmings» har til sammen rundt 150 brett som varierer i vanskelighetsgrad fra latterlig enkelt til skremmende nært umulig. Skulle du klare å runde alle sammen, har du også muligheten til å laste ned flere fra nettet eller lage dine egne brett fra bunnen av som kan deles trådlåst med lemmingsspillende venner.
Du kan altså spille «Lemmings» til krampen tar deg.
Personlig hadde jeg håpet at man skulle få se noen nye kreative tillegg i selve spillet, det har tross alt gått over 15 år siden konseptet så dagens lys for første gang. Det hadde vært kult å ha muligheten til å sette lemmingsene til å gjøre noe nytt, som å krype gjennom trange tunneler, hoppe eller bruke hangglider, for eksempel.
Men for all del! Det utseendemessige løftet spillet har fått med flotte og fargesterke bakgrunner sammen med musikk som står til de forseggjorte omgivelsene, skaper en tiltalende stemning som gjør «Lemmings» lett å like.
Enkelte tidløse klassikere bør kanskje få lov til å forbli som de er.