Litt for ufarlig om absolutt farlig tema: en fjortenåring utsatt for voldtekt på en fest ute av kontroll.
Svært mange gode sider har denne svenske ungdomsfilmen, som våger seg inn i ugreit landskap av ungdom, fest og fyll - og den smertefulle, mentale prosess som følger etter en voldtekt. Desto verre ettersom piken bare er 14 år, tynges av skyld og skam og holder voldtekten hemmelig.
Hun er ellers intet «offer»: sosialt sterk og med meningers mot, venner og ryddig familie. Foreldrene lar seg litt for lett avfeie når de aner ugler i mosen. Mens broren tar anelsen på alvor og opplever seg rammet like sterkt som sin søster.
Filmens styrke ligger i stor grad her - og i det totale fravær av sosialpornografiske «underdogs», som gjør det lett å tre inn i dette ungdomsunivers en solfylt sommer i Sør-Sverige. Som kunne vært akkurat hvilke som helst skoleungdommer, akkurat hvor som helst.
Fester holdes på løpende bånd, det drikkes ustoppelig og i store mengder - hærverk antydes, men skånes for våre øyne. Akkurat som voldtekten i seg selv glir ganske smertefritt forbi.
Jeg etterlyser på intet vis det utbroderte, og gjetter velvillig at filmskaperne ønsker også yngste del av «målgruppa» inn på kino.
En anelse uærlighet tilsetter det likevel filmen - som et slags skalkeskjul for dens kraftkost.
ELLEN MARGRETHE SAND
