Du kan si hva du vil om Darth Vader, men dum er han nok ikke.
Det bør ikke du heller være, skal du kunne mestre «Star Wars: Empire at War». Her kommer et strategispill med dybde, som for mange kanskje vil bli i overkant komplisert. Det er også «Star Wars» helt ned til beinet, og du skal være en rimelig innbitt tilhenger for å bli fullstendig overbevist.
Faller du imidlertid inn i kategorien «taktisk anlagt og Star Wars-fanatiker», er det ingenting i veien for at dette er gralen din. Riv ut telefonledningen og dra ned persiennene. Dette vil du like.
Som i det andre strategispillet vi anmelder i dag, «Ringenes Herre: Kampen om Midgard 2», er «Empire at War» slavisk tro til sin opprinnelse. Det er stjernekrigen slik vi kjenner den, med alt fra roboter til hårete wookier. Darth Vader har fremdeles pusteproblemer, og Herr Skywalker tror han kan redde verden.
Og akkurat som i «Kampen om Midgard 2», hvor du skal kjempe om makten i Midgard, skal du i «Empire at War» kjempe om den ene og fullstendige kontrollen over galaksen. Du skal ta planet etter planet, og underveis må du foreta taktiske valg basert på tall, fakta og forhåpentligvis litt magefølelse.
«Empire at War» er et overraskende solid spill rent grafisk, og du blir presentert en levende og ganske så vakker galakse. Det er synd du må dynke den i blod, for det må du for å vinne frem i dette spillet.
Etter å ha valgt å spille enten Imperiet eller Rebellene, får du legge dine lengtende øyne på et tredimensjonalt og interaktivt kart over galaksen. Flere titalls planeter står klare til overtakelse, og i begynnelsen skal både du og fienden sikre seg så mange som mulig ved å sende romskip mellom dem.
Slik dannes omsider en front, og kampene kan begynne. På galaksenivået kan du i «Civilization»-aktig stil klikke på de forskjellige planetene, og sette dem til å bygge alt fra romskip til strukturer. Siden pumpes styrkene ut, og du må sende dem i retning fiendens planeter for å igangsette en invasjon.
«Empire at War» er delt opp i to deler: Kamper i verdensrommet og kamper på planetoverflatene. Disse er forholdsvis like hverandre, men likevel ulike nok til å gi spillet et skikkelig variasjonsløft.
Invaderer du fiendens planet, og fienden har romskip som i bane rundt denne, starter romslaget. Mens planeten roterer i bakgrunnen, skal du flytte dine skip som brikker rundt på den sorte slagmarken. Laserne suser mellom deg og fienden, og vinner du, får du omsider lande på planetens overflate.
Her ligner spillet i stor grad på andre strategispill, slik som «Command & Conquer», «Age of Empires» eller hva du nå måtte kjenne til. Ulike planeter har ulikt terreng, vær og innfødte farer. I det troppene dine setter fast fot, må du utrydde motstanderen for å oppnå kontroll over planeten.
Slik går spillet sin vante gang, og du kommer raskt inn i en rutine som består av å bygge tropper og sende dem mot ulike planeter. Heldigvis er spillet bunnsolid hele veien gjennom, og sjeldent kjedelig.
Men utfordrende kan det være. Det er mye å holde styr på, og du må foreta beregninger for å finne svakheter i fiendens planetforsvar slik at du vet hvor du er sterkere og hvor han er svakere. Du skal kunne sette pris på taktikk, tenking og strategisk krigføring for å svelge «Empire at War».
Solid bruk av «Star Wars»-lisensen, gagner spillet i stor grad. Både utsteendemessig og musikalsk. Det føles veldig «Star Wars», og med evnen til å kontrollere helter og antihelter slik som Skywalker og Darth Vader, får du et realt inntrykk av å være den som trekker i alle trådene for galakseherredømme.
«Empire at War» klarer å mane frem følelsen av størrelse og omfang, spesielt pågrunn av den stadige skiftingen mellom galakseoversikt, romslag og kamp på planetens overflate. Slik blir opplevelsen svært filmatisk til tross for sine strategiske aner, og spillet vinner deg over med dybde og variasjon.
Det er først og fremst dette som hever spillet over mengden.
ERLING ELLINGSEN