VG anmeldte filmen tirsdag, og skrev blant annet:
Hans Petter Molands filmversjon av Dag Solstads beretning om AKP (m-l)-bevegelsens nedslag i Larvik fra 1968 og ti år fremover, er en trist historie. Det er nok meningen.
Moland forsøker å la sin gymnaslærer forklare hva som skjedde - og hvorfor. I glimt forstår man litt.
Blant annet må man åpenbart søke forklaring på AKP-ernes holdninger i religiøse termer. I stor grad handlet det om blind tro, hengivelse, underkastelse og fundamentalisme. Ubegripelig nok.
Både Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp gjør sterke roller. Regissøren er ikke alltid like heldig, f.eks. med tidsperspektivet; det blir noe abrupt og springende her og der.
Men dramaet ligger hele tiden i bunn. Sammen med tragedien: Totalitær tenkning legger liv i grus.
JON SELÅS
