Uhyggelig, medrivende og dessverre hyperaktuelt drama fra annen verdenskrig.
Historien er velkjent nok, og den ble filmet i 1983. Denne gang er imidlertid historien basert blant annet på de aktuelle avhørsprotokollene. Og mener seg derfor å ligge enda nærmere den tragiske sannheten.
Sophie Scholl var bare 21, hennes bror Hans et par år eldre i 1943. De var studenter i München og i sterk opposisjon til nazi-veldet og alt dets vesen. De blir tatt. Og dømt til en rask død. Det tredje riket vaklet og tålte ingen motsigelser eller tvil.
Filmen er faktisk uhyre nedtonet. Det er kanskje det som gjør den så rått sterk og virkningsfull: Frie tanker, humanisme, ytringsfrihet, alminnelig anstendighet overkjøres nådeløst av et grått, plumpt og fanatisk juridisk byråkrati. Bare i tideler av sekunder avslører systemforsvarerne mennskelighet i blikk og små handlinger - hvilket bare understreker isme-ideotien: Én «sak» er alle andre overlegen.
Lyder det kjent?
Utvilsomt. Så, dessverre, Sophie Scholls historie må gjentas og gjentas, for stadig nye generasjoner.
For den viser hva vi har å miste.
JON SELÅS
