Slagkraftig og underholdende om CBS-reporter på risikabelt felttog mot 1950-årenes Joseph McCarthy - en kraftig kommentar til et truet demokrati i dagens USA.
50-tallsånden er presis og i sort-hvitt, tempoet er høyt, spillet er farlig, jazzen deilig og temaet mer relevant enn herr Bush i sine dårligste stunder kunne snuble til å innrømme.
I det hele tatt: George Clooneys «Good Night, and Good Luck» er en perle av en film.
Den er basert på en sann, sentral historie skåret ned til beinet - som et speil av det presise, tabloide TV-formatet amerikanerne var så gode på, allerede i fjernsynets barndom. Det handler ikke om i dag.
Klokelig har Clooney valgt historie fra en tid da maktens overgrep mot ytringsfriheten var udiskutabel og i ettertid fordømt: «Commie»-fryktens og den kalde krigs tid, da senator Joseph McCarthy drev sin heksejakt på kommunister i stigende forakt for rettssikkerhet. Enhver risikerte McCarthys forhørsstol, mange var de som brått fant seg selv som «samfunnsfiende» eller verre: som angiver. Frykten spredte seg som en gift. Liv og eksistensgrunnlag sto på spill.
CBS-reporteren Edward R. Murrow (Strathairn) og produsent (Clooney) tar opp kampen. Risikoen er åpenbar, trykket er svært, også fra CBS-ledelsen som mister støttespillere og annonsører.
Fremfor alt er dette George Clooneys film. Han regisserer, spiller og har skrevet manus. Clooney er mer enn bare enda et (usedvanlig) vakkert ansikt - en genreakrobat som svært bevisst bruker sin suksess som døråpner for en rad filmer med kraftig, politisk brodd.
«Good Night, and Good Luck» lukter svette, sigaretter, løse slips og illsint deadline. Og kan med største letthet sees som et rødblinkende varseltegn - en fanfare til kamp mot et truet demokrati i dagens USA.
ELLEN MARGRETHE SAND
