En sann norsk pionér viser seg fra sin beste side, igjen.
Geir Jenssen er kanskje lei av «arktisk»-stempelet han har hatt på seg i snart to tiår, men hans umiskjennelige lydbilde bringer fortsatt tankene til kalde, åpne, isfrosne landskap - betraktet av en godt påkledd observatør med unik evne til å omsette det han ser i tilgjengelig, givende musikk.
Det er en rak linje fra Brian Enos ambientplater fra sytti- og åttitallet til Biosphere anno 2006, og de har til felles den spesielle egenskapen det er å få elektronisk musikk med få og ofte stillestående elementer til å bli totalt bergtagende. Og selv om det er mye skurrende lyd og skumle stemninger som griper tak og holder fast, er det mest av alt behagelig å høre på «Dropsonde».
Den er noe lettere å komme inn i enn Jenssens siste plater, ofte regelrett melodiøs, med hyppige besøk av nydelige, intense jazztrommer. Og de som mener at dette er «samtidsmusikk» har helt rett: Bare sjekk temperaturen ute i dag.
THOMAS TALSETH