Kjærlighetssagaen om Johnny og June Carter Cash («Walk The Line») er på vei til et kinolerret nær deg, og alle - til og med Oscar, hviskes det - vil være med på moroa.
«Duets» er en ny samling med - jeg tuller ikke! - duetter med de to, hentet fra diverse Cash-album, samt «Carryin On With Johnny Cash And June Carter» (1967) og den relativt harry titulerte «Johnny Cash And His Woman» (1973). Fine «It Takes One To Know Me», tidligere kun å få på luksusboksen som kom i fjor høst, «The Legend», er også med. Det faktum at Reese Witherspoon faktisk synger bedre enn June, medfører at dette aldri når George Jones- og Tammy Wynette-høyder (enn si George Jones og Melba Montgomery), men ålreit er det.
«At Folsom Prison» (1968) og «At San Quentin» (1969) - nå samlet, i sine oppussede og utvidede versjoner, i en enkel pappboks - er på sin side ikke bare ålreite, men de to definitive Cash-albumene. Innspilt «live» og på innsiden - dette er pur cowboypønk; farlig og akutt levende på en måte som mangler sidestykke i platehistorien. Å spille tittelkuttet på sistnevnte to ganger på rappen, slik Johnny gjorde, kunne lett blitt tolket som en invitasjon til vold. I kraft av Cashs fingerspissfølelse og empati ble det dog en invitasjon til en slags renselse i stedet. Rystende sterk lytting.
MORTEN STÅLE NILSEN