Tidstrøbbel for Mario og Luigi

Prinsesse Peach har en egen evne til å skaffe seg problemer.

Denne gangen har hun reist med tidsmaskin tilbake til sin egen barndom, og endt opp med å bli tatt til fange av onde, lilla alien-sopper som invaderte hennes rike i fortiden (man skulle tro at det måtte være mulig å huske en slik dramatisk hendelse i sitt eget lands historie, og at damen burde ha vett nok til å unngå å reise til akkurat denne åpenbart farlige epoken...).

Mario og Luigi kommer heldigvis til unnsetning, og tidsreiser etter sin prinsesse. Der treffer de på seg selv som småbarn, og sammen må de samarbeide for å redde prinsessen og hele kongeriket, både i fortid og fremtid.

Du styrer altså Mario og Luigi, båds som barn og som voksne - samtidig. Å ha kontrollen over fire personer - eller to, alt etter hvordan du ser på det - er faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro.

De små kan bæres på skuldrene av de store, og kvartetten kan dele seg opp for å bevege seg og handle i duoer uavhengig av hverandre, noe som ofte er nødvendig for å løse oppgavene som åpner veien videre i spillet.

Kampsystemet utgjør en viktig del av spillet. Det er lett å lære, men vanskelig å beherske. De forskjellige motstanderne, som spenner fra hoppende klosser til usynlige kameleoner, har forskjellige angrep og svakheter som det gjelder å få oversikt over.

Perfekt timing er nøkkelen både til å unngå motstandernes angrep, men også for å få mest mulig effekt av sine egne offensive trekk. Dette gjør kampene til intense episoder med fullstendig konsentrasjon, hvor det gjelder å holde tungen rett i munnen.

Er du derimot en av dem som ennå ikke har stiftet bekjentskap med Mario, Luigi, prinsesse Peach, Bowser og resten av gjengen, er dette en gylden anledning til å gjøre noe med det.

«Mario & Luigi: Partners in Time» er et rollespill det rett og slett er vanskelig å legge fra seg, og som burde holde deg opptatt lenge og heftig nok til at du kanskje bør tenke på å kjøpe inn gnagsårplaster i tommelstørrelse.