Med hovedvekt på skrekk og gru, dessverre.
Det å være på et kasino i Las Vegas er en uforglemmelig opplevelse. Støynivået fra rad på rad med spilleautomater, middelmådige hobbyband og drømmer som knuses, kryper under huden. Du kan omfavne alt dette, eller du kan miste forstanden. Her finnes ingen middelvei.
Med ni forskjellige kasinospill (inkludert Blackjack, Texas Hold'em Poker, Videopoker og Roulette) og den alltid tilstedeværende og syntetiske lounge-musikken, forsøker «Sega Casino» å gi en liten smak av spillegalskapen som regjerer i Vegas.
Noe som burde være plankekjøring, men som makter å feile ganske miserabelt.
Den tematisk «riktige» musikken og de skjærende lydeffektene fra kort som deles ut og sånt, fikk meg til å gnisse tenner etter få minutter. Seriøst, jeg holdt på å pælme hele maskinen i veggen. Og nei, musikken kan ikke skrus av i menyen - det eneste valget du har er å spille helt uten lyd.
I tillegg er den kunstige intelligensen hos motstanderne udugelig. De følger deg svært ofte «all in» i poker med par i syv, mens du sitter med hus. For å ta et eksempel.
Jeg opplevde også flere ganger at jeg av en eller annen grunn ikke fikk velge et nytt kort i Blackjack, selv om jeg bare satt med 11 og 12. Noe som ikke kan ha en annen forklaring enn at det er en bug.
Den eneste formildende omstendigheten er flerspillermulighetene over trådløst nettverk. Og det er forsåvidt ingen liten formildende omstendighet, man kan for eksempel spille poker sammen selv om bare en har spillet. Moro.
Men det er ikke mer enn det man bør forvente av denne typen spill. Dermed blir selve presentasjonen av de forskjellige kasinospillene, elementer som musikk, lyd, kunstig intelligens og - ikke minst - stemning, helt avgjørende.
Og her er «Sega Casino» simpelthen ikke bra nok.
RUNE FJELD OLSEN