Kvinnfolk og røvere.
Mai Britt Kristoffersen, Bitten Forsudd og Anne Grete Lunner fikk mye oppmerksomhet da de albumdebuterte med «Skjebnen er ugrei» i 1991. Deres tangotunge kabaretrock var et friskt tilskudd i norsk popmusikk ti år før Kaizers Orchestra kom tuslende etter med sin variant over temaet. Live var Einmal så gode at de varmet opp for DumDum Boys allerede på sin andre spillejobb. Undertegnede så dem på Molde-jazzen i 1992, og husker fortsatt deres versjon av «Rain» som en av de beste Beatles-tolkninger jeg har bevitnet. Einmal Kommt Die Liebe er tro mot eget konsept på sitt fjerde album; det er lett å la seg underholde av trioens uredde kombinasjon av burlesk humor og germansk drama.
Melodiene er jevnt over betagende, og både koringer og arrangementer når de mørkerøde teatralske mål de setter seg. Den rørende «Tango for én» er til og med bedre enn sin tittel. For fullt utbytte av «Røversanger» må man dog trives i en setting som ofte nærmer seg revy: Tekstlinjer som «Stikk en tampong i mitt hjerte/Jeg blør, jeg blør» vil alltid være en smakssak.
Uansett er dette musikk med høye, trampende stiletthæler som ikke tillater likegyldighet.
THOMAS TALSETH