Fortid som fremdeles føles som nåtid.
Da musikk fra det tidlige 1980-tallet igjen var det hippeste i verden for et par år tilbake, var det ett band som bare i liten grad fikk være med på etterpåklokskapsmoroa. Og det er en skam, for New Yorks Talking Heads var det beste og mest konsistent nyskapende bandet i verden i denne perioden.
Dette er mesterverket deres, en perfekt hybrid av afrikansk polyrytmikk og vestlig urbanparanoia: Funk så kritthvit at den nesten blir gjennomsiktig, men funk okkesom. «Remain In Light» (1980) er et album som ikke eldes - David Byrnes «Thomas Hylland Eriksen-etter-et-nervøst-sammenbrudd»-persona føles tvert imot prekært kontemporær, og historien om mannen som svarer på imperialisme med terrorisme i «Listening Wind» føles mer hjerteskjærende enn noensinne i 2006. De elastiske rytmene bidrar med urolig varme, og ved et par anledninger presser en nevrotisk natursensualisme seg frem: «The world moves on a woman's hips / the world moves and it swivels and bops». Alle bandets album er nå på vei i doble versjoner med bonuskutt, samt videoer og 5.1 sourround-remikser på DVD'ene. «Remain In Light» er, i kraft av sin ekstraordinært detaljrike produksjon, som skapt for sistnevnte format.
MORTEN STÅLE NILSEN