Album nr. tre fra bergenseren Sturle Andersen er et småkoselig album.
Han har selv signert de ti sangene på plata. Svakheten med plata er at den mangler den helt store sangen, sangen som kan løfte albumet og gi det oppmerksomhet utenfor kretsen av de aller nærmeste.
Andersen beveger seg omkring i vise/pop/folkrock-landskapet, og hans småfilosofiske historier handler både om den magiske Louise, om møter mellom mennesker, dommedagsprofetier og om sveket kjærlighet.
«Cafe Pensjon» har bra anslag, der historien om «Louise» og tittelmelodien er de to sangene Sturle Andersen har lykkes best med.
KURT BAKKEMOEN