Sober og lavmælt film om julenatten 1914 da krigen stilnet og soldatene ble forbrødret.
Det er én episode fra 1. verdenskrig som for alltid blir stående som et lite mirakel - julenatten da tyskere, franskmenn og skotter gikk opp av skyttergravene, delte sjokolade og champagne og kommuniserte som kultiverte mennesker.
Franskmannen Christian Carions film om episoden er tro mot forbrødringens ånd. Ingen er helter eller skurker, alle er jevnbyrdige ofre. Men å fortelle om en så følelsesladet og spesiell situasjon uten å bli melodramatisk, er vanskelig. Carion slipper ikke helt unna problemet. Det gjelder særlig skildringen av den tyske operasanger som i skyttergraven får besøk av sin kjæreste - et glansbildeaktig forhold som er unødig fokusert i en ellers sterk nok historie.
På den annen side er det nyanser i møtene mellom de tre offiserene som godtok denne høyst ureglementerte våpenhvile, nyanser som klart synliggjør dannelse, kultur og moral. Det er Jesu fødsel, og «du skal elske din neste som deg selv» som i ett døgn lar freden beseire krigen.
BORGHILD MAALAND