«Livet er en konfekteske», mente Forrest Gump. «Livet trenger krydder!» sier denne. Jo da.
Bittersøtt gresktyrkisk komediedrama av typen som gjerne blir beskrevet som «frodig» (en familie full av raringer og hjertegode særinger - ja, du vet). Denne vil så vel, så vel, men ender opp med utelukkende å henvende seg til folk som omfavner den omseggripende tendensen til å se på mat og matlaging som en slags ny kunstretning.
Fanis greskortodokse familie blir deportert fra Konstantinopel i overgangen mellom 1950- og 60-tallet. Den unge, følsomme må ta adjø med sin øyesten Saime og sin bestefar Vassilis.
Sistnevnte er en spiskammersfilosof som med patos har lært Fanis alt han kan om livet, kjærligheten og kjøkkenet, og disses påståtte sammenhenger. Den unge gutten vokser opp til å bli en dyktig kokk og astrofysiker («gastronomi» + «astronomi», ikke sant?), og en håndfull tiår senere får han en sjanse til å oppsøke barndommens by, nå Istanbul, igjen.
«A Touch Of Spice» er delvis basert på regissør Boulmetis egen livshistorie, og er da også blitt en nokså privat film. Forsøket på å si noe om å bli revet bort fra ens røtter, koker bort i en kål av utbrukte, uoriginale matmetaforer, som spesielt i den siste halvtimen når rent latterlige proporsjoner (porsjoner?).
Trass i at den er nydelig å se på, blir dette en underlig ukrydret, tynn søtsuppe.
MORTEN STÅLE NILSEN