«Lazarescus død»

Sosialrealistisk drama med krass rapport fra et helsevesen som virker faretruende kjent.

Filmen er rumensk, og den er lang. Den er tett, nærgående, medfølende og avslørende. Helsevesen, leger, ansvarsfraskrivelse og kynisme er fokuset i beretningen om den noe aldrende Lazarascus ferd fra det ene sykehus til det andre en lang natt i Bucuresti.

Med håndholdt kamera følger regissør Cristi Puiu begivenhetene slik at filmen får preg av å være en dokumentar. Riktignok en dokumentar med knallgode skuespillere over hele linjen. Ved å ta seg god tid, ile langsomt, bygger Puiu opp vår forståelse av hva som skjer - og fremfor alt det som ikke skjer. Mangel på tid, mangel på respekt for en pasient fordi han dunster alkohol, arrogante holdninger leger og annet helsepersonell imellom - alt dette synliggjøres i et stramt redigert grep.

Ion Fiscuteanu er glimrende i rollen som den aldrende, ensomme mannen. Han bor alene med sine katter, drikker hjemmebrent og har vondt i hodet og magen. Ambulansen kommer, og ferden mot profesjonell doktorhjelp kan begynne. Som en Florence Nightingale følger den godt voksne sykepleier ham gjennom natten, en av de få som viser ham verdighet. En stor ulykke har skjedd samtidig, og opp mot det akutte betraktes Lasarescu som en plagsom bylt med alvorlig hjerneskade og skrumplever.

Uten humoristiske, skarpe fraspark hadde dette blitt i mørkeste laget.

«Lazarescus død» er tross sin lengde og dvelende fokus en sjelden klarsynt sosialrealistisk film.