Frenetisk og til overmål heftig om desillusjonert overklassepike som blir dusørjeger, inspirert av skjebnen til den virkelige, nå avdøde Domino Harvey.
Keira Knightley er en knockout som hard og desillusjonert dusørjeger, Mickey Rourke inntar galant (eller muligens ved hjelp av klipperen) den langt mer skyggefulle plass ved hennes side i den hardtslående, lille gjengen som lever av å jage andre. Fortrinnsvis bedragere, fortrinnsvis for andre bedragere.
De går under yrkesbetegnelsen «bounty hunters» - dusørjegere - og rager muligens ikke høyt på noens statusliste.
Men en viss spisskompetanse er påkrevet, ett og annet fengselsopphold kan åpenbart hjelpe. Et absolutt risikoyrke.
Domino Harvey valgte det for spenningen. I alle fall i denne filmen, laget av hennes bekjente Tony Scott, som har valgt ikke å inkludere den virkelige Dominos stoffavhengighet.
Den førte i sommer til Dominos død av en overdose, bare 35 år gammel og etter at filmen var ferdig innspilt.
Derav Scotts dedikasjon på lerretet først i filmen.
Selv om filmens Domino skal fremstå som tøffere enn godt er for troverdigheten, gjør Keira Knightley alle fordommer mot sitt yndefulle ytre til skamme, og erobrer den nattsvarte action og like mørke humor - som iblant er å skimte - med absolutt stil. Lucy Liu er en overbevisende kynisk FBI-agent som får klørne i Domino, Christopher Walken gir et herlig, lite portrett av en TV-produsent som skyter gullfuglen når han lager reality-serie av de hardkokte dusørjegerne.
Tony Scott er den ytre forms mester - og i «Domino» tøyer han grensene. Et ekstremt og flashy MTV-språk av høyfrekvent, rytmisk klipp gir illusjon av frenetisk tempo og intensitet.
Selv om fremdrift og handling tydelig trer frem gjennom kaos, undrer man på etter hvert hva den ekstremt fragmentariske mosaikk egentlig er ment å skjule.
Kan hende bare tomheten, tristessen og nedrigheten bak en dusørjegers «spennende» ytre?
ELLEN MARGRETHE SAND