Historien i «Lost in Blue» kan i bunn og grunn ses på som en moderne utgave av boka om Robinson Crusoe. Et skip går under og vår helt, Keith, skylles opp på en strand på en øde øy langt unna den siviliserte verden.
Helt alene er han likevel ikke: det viser seg at en jente ved navn Skye også har overlevd forliset, og sammen må de lære seg å overleve på det naturen har å by på.
Og akkurat her ligger den store utfordringen i spillet. De to heltene befinner seg helt på toppen av næringskjeden på øya, det finnes hverken kjøttetende eller bevæpnede fiender der. Men det er allikevel et salig styr å holde dem i live.
Utrolig mye av spilletiden går med på å sanke inn mat i form av blant annet diverse tropiske frukter, fisk og kjøtt, som tilberedes til mer eller mindre næringsrike måltid av Skye.
Til tross for hennes kulinariske ferdigheter virker heltene ofte umettelige. Og skulle de mot all formodning bli mette, tar det ikke lang tid før sulten innhenter dem igjen.
Det å bruke menneskelige primærbehov som spillmekanikk, er til tider plagsomt realistisk og utgjør et enormt hinder for å komme seg framover i spillet.
Løping er ikke noe Keith har sansen for, så hans lange og tidskrevende oppdagelsesutflukter blir gjennomgående avbrutt av påminnelser om lave statusmålere for sult, tørste og tretthet.
Likevel er det noe ved dette spillet som sjarmerer. Båndene som dannes mellom Skye og Keith, er tydelige i alt de gjør sammen. Skye er nærsynt og kommer seg av den grunn ikke rundt på øya uten å bli geleidet av Keith, og hans omtanke for henne kommer godt til syne når han hjelper henne over elver og løfter henne for å komme forbi hinder.
Innimellom er også en mengde varierte minispill som lar deg grave i sanden, fiske, riste på trær og tenne bål. I sistnevnte blåser man i mikrofonen for å puste på glørne. Det eneste som kunne gjøre gjengivelsen av det knitrende bålet mer virkelighetstro, ville vært lukten av røyk og svidde pølser.
Er du over gjennomsnittet utrustet med tålmodighet og glad i friluftsliv, er trolig «Lost in Blue» det nærmeste du kommer naturen uten å faktisk bevege deg utendørs.