Revolusjon på pause

Nye spillkonsoller til TV-skjermen er bestandig julaften og bursdag på én og samme gang for spillinteresserte. Bedre grafikk og mangedoblet maskinkraft gjør oss yre av forventning til hvilke spill man vil få kloa i.

Nå går vi over i en ny generasjon. Arvtakerne til Xbox, PlayStation 2 og Gamecube er alle like om hjørnet. Først ut: Microsofts nye beist, Xbox 360.

Og «beist» er faktisk dekkende for det man straks kan koble til TV-skjermen. Særlig hvis man har en såkalt HDTV, flate skjermer med mye bedre bilde enn de tradisjonelle, store TVene. På sitt beste, leverer Xbox 360 en grafikk som er betydelig bedre enn det du får med dagens konsoller.

Det er rett og slett en utrolig flott følelse å endelig se 360-spillene brette seg ut over min digre plasma-TV. Jeg er småforelsket.

Muligheten til å laste ned demoer, trailere, hele spill, tilleggsinnhold til spillene dine og mye mer, samt det fremdeles geniale Xbox Live, sørger også for å utvide nyttefunksjonen til 360 som spillmaskin.

I tillegg kan du koble til MP3-spillere, digitale kameraer og PCen din, noe som potensielt kan gjøre Xbox 360 til det multimediesenteret i stuen Microsoft håper den vil bli.

Jeg har både plugget i digitalkameraet mitt og sett lysbildeshow av de lagrede bildene mine, og jeg har lastet ned prøveversjoner av puzzle-spillet «Bejeweled 2» og actionspillet «Mutant Storm», samt en spesiallaget episode av «Halo»-sitcomen «Red vs. Blue».

Jeg har gjort om grafikken på menyene til Xbox 360 ved å kjøpe et tema basert på onlinetegneserien Penny Arcade, og jeg har kjøpt et nytt bilde til Xbox Live-profilen min fra «Quake 4». Jeg har dessuten tatt av frontdekselet på maskinen og satt på et nytt deksel fra spillmessen E3 i mai.

I tillegg har jeg lastet ned et replay fra en av verdens beste «Project Gotham Racing 3»-kjørere, og jeg har fulgt med på en kamp mellom toppsjåfører via Gotham TV.

Og så har jeg naturligvis spilt. Mye. Gjerne fra morgen til langt på natt, nesten sammenhengende. Både for meg selv, sammen med kompiser i min egen stue og mot spillere fra hele verden over Xbox Live.

Det er en skitten jobb, men noen må gjøre den.

Kombiner alt dette med en maskin som er pen og se på og en deilig, trådløs håndkontroller (som du faktisk kan bruke til å skru av og på maskinen), og det danner seg et bilde av en spillkonsoll som har fått en sentral plass i både stuen min og hjertet mitt.

(Beklager for den lange smale stripen med tekst, mye informasjon som må inn. Håper du fortsatt henger med!)

Samtidig er det langt igjen før man kan kalle spillopplevelsene man får «nestegenerasjon». Det mangler rett og slett en «Halo» eller en «Super Mario 64», et lanseringsspill som med autoritet utbasunerer at vi er i en ny generasjon.

Opptil flere gode spill kommer til lanseringen, javisst, men det går i spill som også kunne ha kommet til (eller har kommet til) de nåværende konsollene - med dårligere grafikk.

Og grafikk er ikke noe man bygger langvarig spilleglede av. Det er spillopplevelsene i seg selv, spillbarheten om du vil, som representerer de sanne fremskrittene i denne underholdningsformen. Bedre grafikk er en hyggelig nyanse, en nyanse flere av 360-spillene nyter godt av, men for meg er den ikke avgjørende når underholdningsgraden skal måles.

Eksempel: «King Kong» ser bedre ut på Xbox 360 enn på PlayStation 2. Men jeg mener spillet er like morsomt og spennende på begge maskinene.

Jeg mener også at flere av lanseringsspillene fremstår som usofistikerte og nesten litt ekle, rent grafisk. Omtrent hver eneste overflate, inkludert hud og stein, har i noen av spillene fått en blank overflate som får meg til å tenke mer på våt leire enn på flotte, gjennomtenkte virtuelle verdener.

Her kommer det til å skje store forbedringer i månedene og årene fremover. Hvis ikke, har vi blitt lurt.

Troverdige, interessante og gjennomtenkte verdener, spillroller du både tror på og som får deg til å føle noe, gode historier - fortalt på spennende måter bare det interaktive spillmediet kan få til, avansert kunstig intelligens, heidundrende actionsekvenser jeg aldri har sett maken til, nye former for spillbarhet.

Dette er noe av det jeg vil se i denne nye spillgenerasjonen. Ikke våt leire som egentlig skal være gråstein. Eller et ansikt. Eller løv på et tre. Og så videre.

Jeg må også få nevne at maskinen bråker endel, mer enn alle de nåværende spillkonsollene (og mer enn PCen min, faktisk). Den blir i tillegg sabla varm, og enkelte har rapportert om kræsjeproblemer når maskinen ikke har nok luft rundt seg - bare så du vet det.

Jeg sliter dessuten med å få plassert den enorme, eksterne strømadapteren, men det skal jeg vel klare å leve med.

En ting jeg har større problemer med å forstå, er beslutningen om å selge Xbox 360 i to versjoner - en «ribbet» utgave uten harddisk og trådløs håndkontroller til 2.600 kroner, og en «skikkelig» utgave med begge deler og diverse annet stæsj til 3.400 kroner.

For det første: Kjøper du den rimeligste versjonen, må du uansett plusse på et minnekort dersom du har tenkt til å lagre fremgangen i spillene dine (noe du ikke trenger hvis du har harddisken). Den koster med andre ord ikke 2.600 kroner, den koster 2.880 kroner - ja, når man sammenligner med hva man får i den dyreste versjonen, altså.

For det andre: Trådløse håndkontrollere burde være en selvfølge, en standard for maskinen.

Og for det tredje: Uten harddisken, mister Xbox 360 en viktig dimensjon.

Du kommer sannsynligvis til å kjøpe både harddisk og trådløs håndkontroller uansett, så gjør det enkelt for deg selv og gå for den dyreste versjonen allerede nå - det sparer du noen hundrelapper på.

Unødvendig forvirrende og på grensen til lureri.

Men lureri eller ei - bør du kjøpe en Xbox 360?

For mange er svaret veldig enkelt. Selvsagt skal man kjøpe en Xbox 360. Det er bare ved å eie alle spillmaskiner man får mulighet til å spille alle de beste spillene som lages, uansett hvilken maskin de er laget for. Jeg er glad i dere, alle sammen.

Er du i tillegg hunkjønn, bør vi vurdere å formere oss. For å spre vår visdom, mener jeg.

For andre er svaret et fresende nei. Noen er rabiate fanboys av den eller den maskinen, og hater konkurrentene fordi... fordi... OK, det finnes ingen rasjonell grunn, de bare gjør det. Det blir like absurd som å hate et plateselskap eller et filmstudio.

Skal man liksom ikke kjøpe en fantastisk CD fordi den kommer fra et bestemt plateselskap? Eller la være å se en film fordi et bestemt studio har produsert den? Ingen tenker sånn, det er kvaliteten fra de som står bak - artistene, musikerne, regissørene, manusforfatterne og - javisst - spillutviklerne - som betyr noe.

For andre igjen er svaret derimot mer nølende. Av mer forståelige grunner. Kanskje du er en av dem som bare har råd til én ny konsoll i hver generasjon. Kanskje du ikke ønsker å ha flere enn én konsoll i stuen, av estetiske grunner eller av grunner som har mer med disponering av fritid å gjøre.

Til alle som vet de bare kommer til å kjøpe én av de tre kommende spillkonsollene, kan jeg si at dere taper lite på å vente til PlayStation 3 og Nintendo Revolution også er på markedet - sannsynligvis en gang i løpet av neste år.

Dere får da mulighet til å vurdere de tre opp mot hverandre, og både Xbox 360 - og etter hvert de øvrige maskinene - kommer også til å gå ned i pris, samtidig som spillutvalget går opp.

Det er slik det fungerer hver gang nye spillkonsoller lanseres, det er egentlig bare vi som er veldig spillinteresserte som uten å blunke kjøper nye spillmaskiner i det øyeblikket de er i salg.

Allikevel. Om du skulle velge å kjøpe en Xbox 360 nå, uansett hvilken av de tre gruppene over du tilhører, kan jeg nesten garantere deg at du blir fornøyd. Noen røde streker i margen til tross: Xbox 360 er absolutt en habil spillmaskin allerede, og jeg føler meg bombesikker på at det er storslagne spillopplevelser på vei. Sannsynligvis er vi bare noen måneder unna.

Det eneste som egentlig kan komme i veien for et relativt jevnt løp, kvalitetsmessig, mellom PS3, Nintendo Revolution og Xbox 360, er om konkurrentenes spill på generelt grunnlag er markant bedre enn Xbox 360-spillene.

Det kan skje. PS3-spillene kan komme til å ende opp med å se ut som de gjorde på spillmessen E3. Nintendo kan komme til å blåse skjorta av konkurrentene med en spillbarhet som er så universalt elsket at den vinner Nobels fredspris.

Men jeg tviler. Jeg tror det vil bli like vanskelig å objektivt sett kåre en kvalitetsvinner i den kommende konsollkrigen som det er i den vi har lagt bak oss.

Dessuten er Xbox 360 et opplagt valg for spillinteresserte med HDTV og stor lommebok, uansett hva som kommer. Du har ventet lenge på innhold i «high definition» til den dyre TVen din. Vær så god, slå deg løs.

RUNE FJELD OLSEN

PS! Terningkastet i denne anmeldelsen forsøker kun å si noe om hvordan jeg opplever Xbox 360 ved lansering. Det vil høyst sannsynlig krype oppover mot femmeren og sekseren etter hvert som de virkelig gode spillene kommer - vi er kanskje bare noen måneder unna.