Å gå med en PlayStation Portable og «Grand Theft Auto: Liberty City Stories» i lomma, er som å ha en liten, levende verden full av mafiamedlemmer, skyteglade kriminelle og villige horer i buksa.
Kremt.
Vel, det er i hvert fall helt fantastisk å se hvordan utviklerne har presset et helt «Grand Theft Auto»-spill inn i en håndholdt spillemaskin. Dette er første gangen jeg ser et spill som kunne vært et fullverdig PC-spill, bli overført med stor suksess til en maskin som passer ned i bukselomma.
For det er det «Liberty City Stories» er. Det er et helt «Grand Theft Auto»-spill presset inn på PSP-maskinen. Det betyr bildrap, banning, sex og dop - konsentrert kontrovers, om du vil.
Riktig nok er det et nytt spill - med ny historie og ny hovedperson - men det er likevel «Grand Theft Auto» med alt det positive og negative det innebærer. Du får menge deg i en gigantisk by som puster og lever, med et ekte trafikkbilde, fotgjengere og kjeltringer som vil ta rotta på hverandre.
Mer eller mindre alt du kunne gjøre i «Grand Theft Auto 3» til PlayStation 2, PC eller Xbox - kan du gjøre i denne lommeutgaven av samme spillunivers. Det er i seg selv en teknisk milepæl.
I kjent «Grand Theft Auto»-stil inntar du rollen som en «up and coming» forbryter, som skal stige i gradene innenfor en større organisasjon, ved å kave seg til toppen av næringskjeden. Det innebærer i all enkelhet å ta for seg De Norske Lover - og gjøre det stikk motsatte av det som står der.
Du får boltre deg i den gigantiske byen (sett i spillmessig perspektiv) Liberty City, som er en mer eller mindre tro gjengivelse av byen du gjorde utrygg i de tidligere «Grand Theft Auto»-spillene.
Spillet begynner svakt og fortellende, med at Tony Cipriani blir tatt inn i varmen igjen etter en lengre tid ekskludering fra det organiserte forbrytermiljøet. Derfra får du delta i en rekke oppdrag og begivenheter som er tilpasset lommemaskinen, ved at de sjeldent varer mer enn 5-10 minutter.
Selv om «Liberty City Stories» er som en blåkopi av de tidligere «Grand Theft Auto»-spillene, er det et langt steg fra forrige spill i serien, «San Andreas». Dette er et steg tilbake til rute én.
Det betyr at du ikke trenger å passe på om du spiser for mye eller om den skjorta du nettopp kjøpte passer til buksa som ligger hjemme. Du kan bytte klær, ja, men bare på «uniform»-nivå. Dette er langt mindre en virkelighetssimulator enn det «San Andreas» var.
Nytt av dato er inkluderingen av flerspiller-muligheter. Ja, nå kan du og seks av dine heldige venner koble PSP-ene sammen og slå dere løs i Liberty City sammen om dere ønsker det.
Her kan dere prøve ut småspill slik som «Capture the Flag», men vil du spille hele den grunnleggende historien må du enten gjøre det alene eller kun med én annen venn. Dette gjør nok flerspiller litt begrenset, og det hadde nok vært mer naturlig å ha med på PC- og konsoll-utgavene av spillet.
Kanskje mest imponerende ved «Liberty City Stories» er at spillet faktisk ser ut som «Grand Theft Auto 3» til PlayStation 2. Grafikken er ingen revolusjon, men den leverer et par «oohs» og «aahs». At PSP-en blir presset er det ingen tvil om, for det oppstår dessverre ytelsesproblemer underveis.
Men det hele bunner til syvende og sist ut i at dette - gosh, milde makrell - utrolig nok er «Grand Theft Auto» på en håndholdt maskin. Det åpner det kontroversielle spilluniverset for et nytt marked.