Pinlig forutsigelig følings-manipulator.
Det handler om den unge enken med sårbar datter som blir banket opp av sine kjærester før hun søker tilflukt hos sin ødelagte grinebitersvigerfar som aldri har kommet over sin døde sønn men som har en snill og fornuftig farget gårdsarbeider som nesten ble spist opp av en bjørn i fjor.
Man blir rørt, selvfølgelig, etter hvert som følelsesflokene knyttes opp. Inntil man blir noe irritert over hele filmens beregnede form og innhold.
Redford er nær parodisk islandsk annengenerasjonsinnvandrer, Freeman en temmet martyr, Lopez steindødt malplassert.
Men bjørnen er slett ikke verst. Dens flukt og visdom må røre alle.
JON SELÅS