Det er i steden siste versjon av karaokefenomenet «Singstar» til PlayStation 2 som velter ut av høyttalere over det ganske land. Jeg tipper det stort sett skjer i sammenheng med fest.
Her får du 30 hits fra tiåret verden aller helst vil glemme, fra tidløse klassikere som «Just Like Heaven» (The Cure) og «Atomic» (Blondie) til grusomme flashbacks som «The Final Countdown» (Europe) og tåreperseren «I Want to Know What Love is» (Foreigner).
Ingen store overraskelser å melde i dette femte «Singstar»-spillet, og strengt tatt begynner det å bli vanskelig å anmelde alle disse «Singstar»-spillene nå. Låtutvalget er det eneste av betydning som endrer seg fra versjon til versjon, og for de fleste er det nok til å knuse sparegrisen.
Og låtutvalget er denne gangen veldig bra, jeg synes i alle fall det demonstreres et nesten ubehagelig tverrsnitt av musikkbildet fra min egen ungdomstid.
Lørdagsunderholdningen burde dermed være sikret på ny. Ja, nå som vi har fått en passe trygg distanse til 80-tallet, mener jeg.
PS: Som vanlig, er det slengt inn minst en låt det er umulig å synge, for moro skyld. Jeg utfordrer deg til å prøve deg på Kate Bush...