Det står stor respekt av at Truls Mørk ikke har spilt inn Bachs samlede cellosuiter før nå. Dette er noen av pålene i instrumentallitteraturen, noen av de verkene man absolutt ikke bør gi seg ut på før man er klar - fordi både musikken i seg selv og utallige innspillinger har lagt listen høyt. Men man kan like godt først som sist ta hatten av for Mørk og platen hans. Selvsagt er dette gnistrende godt teknisk sett. Men den gjennomgripende musikalske nerven er mye mer essensiell. Han snakker gjennom celloen sin. Han har noe viktig å si. Bretter seg ut i et vell av mørk klangfylde - en gjennomgangstone som er umiskjennelig, meditativ, vakker og varm. Innholdsrik og med god bredde i de langsomme satsene, svingende og med ørsmå betoninger som virker som dansetrinn i de raske. Nyansert og konsekvent hele veien. Dette gjør hele platen til et eneste stort musikalsk høydepunkt. Et sånt som nesten kan forandre noe i et menneske. Knallbra musikk, rett og slett.
Tori Skrede