Verdig hyllest, på grensen til kjedelig naturtro.
Hele 27 bidrag er det ryddet plass til på denne hyllesten til det amerikanske punkbandet The Ramones - noe som nesten i seg selv er et bevis på bandets enorme innflytelseskraft. Los Plantronics smeller i gang albumet med Ennio Morricones «The Good The Bad And The Ugly», en låt The Ramones selv pleide å åpne sine konserter med. Deretter slippes Ramones-bombene en etter en i et forrykende tempo (de fleste låtene er drøye to minutter), fra bidragsytere som Clawfinger, Silver, The Mormones, Mohammed og Backstreet Girls.
Det helhetlige inntrykket er at de fleste utfører sine oppgaver i så dyp respekt og hengivenhet at platen tidvis nesten blir kjedelig «naturtro».
På en annen side ville det å tukle for mye med låtene, blitt gærent, det også. Det belyser kanskje dilemmaet med disse hyllest-platene - at de muligens er mest stas for dem som er med selv?
KIKKA KROG