«The Sims» er ikke bare et spill. Det er også et fenomen.
Simmene, de små menneskeliknende skapningene med tilværelser ikke så alt for forskjellige fra våre egne, tok verden med storm da de først så dagens lys for snart seks år siden.
Siden har serien solgt millioner på millioner, og spillets popularitet ser ikke ut til å være i fare for å dale med det første.
Det er umulig å ikke beundre et spill som klarer å gjøre kjedelige hverdagsplikter og -rutiner til underholdning. Hemmeligheten bak spillets suksess ligger nok også akkurat der: ved å handle om dagligliv og hverdag, ting som strengt tatt angår alle, appellerer det til en bredere målgruppe enn noe annet spill har klart til nå.
I PC-spillet «The Sims 2», fikk simmene ambisjoner, ønsker og frykter. Du fikk også muligheten til å følge dem fra vugge til grav, fra generasjon til generasjon. Nå kommer «The Sims 2» også til TV-skjermen, men dessverre går noe tapt i overgangen.
Jeg savner den gode spillefølelsen man får fra PC-spillet gjennom muligheten til å forandre masser av små detaljer, fra møblenes farger til de aller minste ansiktstrekk i simmenes ansikter.
I konsoll-versjonen er nemlig flere av disse elementene fjernet. Kompensasjonen er forsøksvis et unødvendig komplisert matlagingssystem bestående av masse oppskrifter og ingredienser som trolig kun vil appellere til kokker og gourmander.
Skuffende nok er det heller ingen barne-simmer i «The Sims 2», så du vil ikke ha muligheten til å styre en gjennomsnittlig 1,8-barns kjernefamilie.
Enkelte ting er det også vanskelig å få til å fungere smertefritt på konsoll. Byggemodusen er en av dem, det blir rett og slett litt fiklete å få veggene til å stå der du vil ha dem, og å få tapeten til å treffe veggene når du først har fått dem opp.
Likevel er det verdt å nevne (for de som måtte lure på det) at det fortsatt er mulig å fange dine besøkende ved å bygge vegger rundt dem. Forskjellen er bare at simmene nå faktisk klarer å unnslippe ved å forsvinne sporløst gjennom jorda dersom du lar dem være innestengt for lenge.
Men, rett skal være rett, konsoll-versjonen har også sine styrker. Ved siden av den tradisjonelle spillemåten hvor man klikker på objektene for å bestemme hva simmene skal gjøre og hvor de skal gå, har man nå muligheten til å styre deres bevegelser direkte med spill-stikka og få dem til å løpe eller gå akkurat slik du vil.
Dette gjør at spillet tar en form som ligger litt nærmere adventurespill enn tidligere versjoner i serien, det er nå lettere å leve seg inn i livene til personene du styrer.
Dessuten kan man spille samtidig med en venn, selv om også denne funksjonen har sine begrensninger. Spillerne kan for eksempel ikke befinne seg på to forskjellige tomter av gangen, og det skal sies at det kan blitt litt merkelig å se simmen sin råkline med en venns sim.
Alt i alt er «The Sims 2» på konsoll absolutt ikke et dårlig spill, men PC-versjonen er strengt tatt bedre. Har man begynt å bli lei av Sims-universet, inneholder neppe spillet nok nyvinninger til å vekke interessen på nytt.