Det sørger den trykkfølsomme skjermen for, som gjør det mulig å vifte med tryllestaven på forskjellige måter for å mane frem forskjellige trylleformularer.
Les også: Anmeldelse av versjonen til PC, PS2, Xbox og Gamecube
«Harry Potter and the Goblet of Fire» for DS er i det hele tatt en fin oppkjøring før kino-premieren. Men det er kanskje ikke så mye mer enn akkurat det.
I spillet følger man et kortfattet sammendrag av historien fra boka, fortalt i små avbrekk mellom spillingen. Det er tid for nok et skoleår ved Galtvort, og den store «Tretrollmannsturneringen» står i hovedfokus.
Man velger stort sett selv hvilken av de tre heltene, Ronny, Hermine eller Harry, man vil styre, og de andre to følger etter - klare for å hjelpe til der det trengs. Samarbeidet er, som i både bøkene og filmene, veldig viktig, og man støter på oppgaver som kun kan løses dersom de tre jobber sammen.
Enkelte deler av historien i spillet kunne likevel ha vært presentert på en bedre måte. Ta juleballet for eksempel. Her ser man Harry, stakkar, bevege seg stivt og mekanisk til en musikk som rett og slett ikke kan beskrives med ord.
Du styrer ham med noe minner om et touchprogram for DS: symboler for de forskjellige knappene beveger seg over skjermen som på rullebånd, og det gjelder å trykke på den tilsvarende knappen i riktig øyeblikk - en spillmekanikk som også brukes flere steder i spillet.
Jeg kan heller ikke unngå å føle meg litt skuffet over avslutningen på spillet. Det skal vites at jeg holder med de gode maktene i Harrys verden, men den onde «han-hvis-navn-må-være-unevnt» fortjener en mer stilfull duell.
Spillet fortjener derimot ros for det den kreativiteten som ligger bak alle de forskjellige magiske fiendene du møter underveis. Det gjelder å finne det svake punktet til hver enkelt, og man kommer ikke særlig langt med god gammeldags knappemosing.
Mot enkelte fiender har du også muligheten til å benytte touch-skjermen for å kaste forbannelser. Dette er faktisk de eneste gangene i adventure-delen av spillet at du er nødt til å forlate knappene til fordel for trykkepenna, som her fungerer som tryllestav.
Er du glad i å bruke touch-skjermen, vil du dessuten komme til å sette pris på minispillene. Disse byr på helt grei, om enn noe ensidig, underholdning i form av blant annet sjokoladefrosk-fanging, godteri-sortering og fôring av en hippogriff.
Dessuten har spillet en «tamagotchi»-funksjon som lar deg ta vare på en Niffler, et lite magisk vesen som trenger både oppmerksomhet og stell. Noe sier meg at dette lille vesenet vil kunne komme til å røre ved mange småpikers hjerter.
Med multiplayer-funksjonen kan du i tillegg trådløst sammenlikne ditt nye kjeledyr med en venns, eller dere kan møtes i «Duellklubben». Forutsatt at vennen også har spillet.
Harry Potter-tilhengere under tenåringsalder vil nok ha mange timer med moro med «Harry Potter and the Goblet of Fire», selv om det nok vil plage noen at spillet ikke er oversatt til norsk.
Men for oss andre er det kanskje like greit å vente på filmen.