Med avslutningen av sin trilogi definerer Vidar Busk seg selv som en egen genre.
Texas og New Orleans har vært åstedet for de to tidligere platene, denne gangen er det Florida. Dessverre er det nettopp her Busk trår ørlite feil. «Starfish» legger etter min mening litt for stor vekt på det atmosfæriske aspektet ved musikken i USAs sydligste stat, istedenfor for å omfavne det sensuelle, ville og dansbare ved den karibiske innflytelsen fra dette området - det blir mer bølgesus enn voodoo, for å si det sånn.
Men selv om «Starfish» mangler det siste stinget i finishen, har Busk beholdt mye av sin lekre, tilbakelente tilnærming til sine amerikanske røtter - både urbane og rurale - som han etablerte på «Venus, Texas» i 2001. Innledende «Multiball» kunne vært ledsaget av en biljakt fra «Miami Vice», den urbane grooven får fullt utløp på «Gotcha», mens avsluttende «Everblue» er en deilig, duvende reise på asurblått hav. Enkeltlåtene skinner sterkere enn helheten på «Starfish», som likevel - sammen med Vidar Busks to foregående plater - representerer et sjeldent solid stykke norsk musikkhistorie.
STEIN ØSTBØ