Hjertevarm romantikk i en film som både er vimsete og for lang.
En lang natts mobilsamtale mellom Orlando Bloom og Kirsten Dunst er et høydepunkt i denne filmen; et nydelig eksempel på den sødmefylte småpraten mellom to mennesker som nettopp har begynt å få følelser for hverandre.
Men utover det virker smukkasen Bloom noe malplassert i et fargerikt og temmelig klisjéfylt Kentucky-miljø. Der er han for å hente hjem faren som brått døde av hjerteinfarkt. En rekke familiemedlemmer maser rundt med mat og preik - men viser seg å være velmenende mennesker.
Bloom selv spiller skodesigneren Drew - en kar som har gått på et total-havari rent jobbmessig. Han møter en impulsiv, blid og litt hemmelighetsfull flyvertinne, sjarmerende spilt av Kirsten Dunst. Bloom selv ser aldri ut til å finne seg til rette i rollen, og nøyer seg med å smile mye. For enkelte Bloom-fans er det i og for seg mer enn nok.
Veien til lykke er lang for de to; en krampaktig bryllupsfeiring, kremasjons-besvær, minnefest, begravelse og til slutt en reise i det sørlige USA. En del morsomheter, bisarre innfall, fengende årgangsmusikk og litt vemodsfylt tankegods er det plass til, men filmen mangler fokus på hva den egentlig vil. Sidehistoriene tar opp tid, og gjør den to timer lange filmen unødig lang.
BORGHILD MAALAND